Så var årets Scandicup her, noe som guttene hadde sett fram til lenge.For første gang på lang tid kunne endelig Kurt stille med sitt sterkeste mannskap.
Eneste skår i gleden var Joakim Strand som dessverre fortsatt var skadet.
Vi som har fulgt guttene i år vet at dette laget på sitt beste kan slå alle lag i sin klasse, men vi vet også at vi i kan være litt rufsete i den defensive delen av spillet så vel som den offensive.
Vi var derfor svært spente på formen til gutta i årets utgave av Scandiacup.
Uansett guttene hadde bestemt seg…de skulle til finalen koste hva det koste vil.
Uansett guttene hadde bestemt seg…de skulle til finalen koste hva det koste vil.
Det var derfor en heltent gjeng som i gruppespillet skulle møte henholdsvis Flatås, Vestbyen, Charlottenlund og Kristiansund. I utgangspunktet klassens klart sterkeste pulje.
En av Kurt`s viktigste og meste brukte setninger er »vær nøye» og det var virkelig gutta.
Gutta gikk igjennom puljespillet med 4 strake seire og spilte fotball slik Kurt ønsket.
De holdt ballen i laget, var tålmodige i oppspillsfasen og brukte rommene framover når anledningen bød seg.
Når vi i tillegg i gjenvinningsfasen organiserte oss godt, så var vi egentlig aldri i nærheten av å avgi poeng,selv om vi til tider gjorde ting litt vel spennende for oss mot Vestbyen og scoret vinnermålet i siste sekund.
Til tider spilte laget virkelig glimrende fotball og det må til tider ha vært frustrerende for motstanderne å få låne kula så lite.
Så var sluttspillet i gang og Trond var motstander. Gutta gjorde som i puljespillet….trillet ball og Trond sprang å sprang å sprang, men fikk stort sett aldri låne ballen. Trond ble utspilt etter alle kunstens regler, men så var det å putte ballen i mål da…. høyere makter må ha vært på Trond sin side i denne omgangen for til pause sto det utrolig nok 0-0. 2 omgang var knapt spilt 5 min. når vi får en omdiskutert direkte utvisning for noen ukvemsgloser.
Dommeren sa selv etter kampen at han ved en liknende situation neste gang ville bruke gult kort, men dette hjalp uansett ikke oss nå. Med 10 mann mot 11 fikk Trond fikk blod på tann, men blodet ble raskt borte… Gutta brettet opp ermene og viste at de kunne spille god fotball med med en mann mindre…PANG sa det to ganger og vi var videre med 2-0..enkelt og greit.
Klæbu ventet i kvartfinalen og dette var en motstander vi viste var farlige på kontringer og spilte med hjertet langt utenpå drakten. Kampen ble slik vi fryket, spennende til siste slutt. Klæbu scoret på 3 av sine 4 sjanser og et par av målene var av en slik karakter at de garantert vil komme på topp 3 lista til spillerne når de legger opp. Slike mål er det ofte vanskelig og forsvare seg mot og det sto 2-1 til pause i favør Klæbu. I pausen gjorde Kurt et par svært heldige bytter og det tok ikke mer enn 10 min. så ledet vi plutselig 3-2, men nok en gang kom Klæbu tilbake og utlignet til 3-3…urettferdig, men gutta viste høy moral og satte i gang kampens flotteste angrep……..ut fra keeper til sideback, slår videre inn på sentralt som igjen legger ut på ving som går 5 meter for så å slå et fantastisk innlegg. Ballen havner på 12 meter ut til en av våre midtstoppere som av en eller annen grunn hadde startet et fantastisk løp :-) og i fart framover smeller ballen inn på hel volley....PANG….for et mål og for et drama…4-3 til gutta og gutta kunne trekke et laaaangt drag og puste lettet ut…..nå ventet Sverresborg i semi`n.
Semifinalen ble kort sagt enveiskjøring i fra start til mål. Gutta viste at de tilhørte en annen klasse en et hardtkjempende Sverresborg som helt klart ikke fikk ut sitt beste. De prøvde, men virket slitne etter to tøffe kamper tidligere på dagen og vi fikk en grei 3-1 seier som aldri var truet. Vi var nå klar for finale mot et ungt og lovende freidiglag som vi nå skulle få møte for første gang i år.
Været var fantastisk og alt lå til rette for en skikkelig festdag, men i en finale kan alt skje og det fikk dessverre guttene oppleve mot Freidig. Vi startet svært godt og scorer allerede etter 6 min. på en corner som heades nydelig og helt nådeløst i mål. Så skjer det utrolige…Freidig kommer på et av sine svært få angrep de hadde totalt i kampen. Det blir kamp om ballen ved cornerflagget og ballen er tydelig ut. Kun linjemannen fikk ikke dette med seg og freidigspilleren får gå rett mot mål, mens våre spillere blir rett og slett tatt på senga av dette. Freidig utligner til 1-1 i fra død vinkel og det er kamp igjen……utrolig surt. Etter dette hever Freidig seg noe og får låne kula i stort sett ufarlige rom, men når de igjen når 16`meter`n så scorer de jammen igjen. En god prestasjon av freidigspilleren som drar seg fint igjennom og setter 2-1.
Andre omgang blir lik første omgang…vi spiller fotball og Freidig forsvarer seg heroisk…og slik ebber det faktisk ut helt til kampen blåses av 2-1 ble alltså sluttresultatet….Freidig hadde 2 skudd som traff mål og scoret på begge……sjeldent god statistikk og det er bare å gratulere Freidig med en skikkelig godt gjennomført forsvarskamp som til slutt ga ønsket resultat og seier i årets Scaniacup.
Totalt styrer vi kampen 100%(sjekk ballbesittelse og annen info lagt ut tidligere) og viser at vi minst er et par knepp opp i forhold til Freidig på absolutt alt, men i fotball teller mål og denne gangen fikk et svært hardkjempende Freidig valuta for sin taktikk. Freidig hadde tydeligvis en taktikk som gikk ut på god gammel drillofotball…. laaaaaange baller i fra back til ensom spiss…å så kanskje skjer det noe…Noe av dette skyldes nok at de blir spilt svært lave av oss og at vi gir de lite rom og tid når de først får tak i kula, men uansett så burde vi ha punktert denne kampen på et langt tidligere tidspunkt og kan ikke skylde på andre enn oss selv.
Nå er det bare å brette opp ermene til det som skal skje framover og faktisk glede seg over prestasjonen i å rets Scania-cup.
Mvh
Støtteapparatet
